Kennel Bergsdale- Rottweiler, Finsk støver og Fransk bulldog.

Sykdommer på Fransk Bulldog:

 

Patellaluksasjon:

 

Når kneskålen (patella) kommer ut av sitt normale leie, kalles det patellaluksasjon. Det er en av de vanligste ortopediske sykdommene. Kneskålen kan være feilplassert enten til innsiden eller til utsiden av kneleddet. Den ligger på innsiden av miniatyrraser og hjulbente raser som staffortshire bull terrier. Patella legger seg på utsiden hos store raser med en tendens til kuhaset benstilling, for eksempel grand danois. For å forstå årsaken til problemet og hvordan det kan behandles, må man kjenne anatomien i bakbenet.

Årsaker: i et normalt bakben, ligger hofteledd, bakkneledd og haseledd alle langs samme akse. Patella, som er en svær, hard og tett knokkel, ligger i senen i enden av quadriceps-muskulaturen i låret. Denne muskelmassen ligger på forsiden av lårbenet og strekker ut kneet. Den yter et kraftig trekk, som ledes ned langs benet ved hjelp av kneskålen, som glir i en føringsgrop i enden av lårbenet. En kort sene går fra nedre ende av kneskålen til et knokkelutspring foran på skinnbenet. Hos mange små og hjulbente raser er denne anatomien forandret. Lårbenet og skinnbenet er bøyd at slik at vinklene i hoften og kneet endret så kneskålen lettere glir mot innsiden. Føringsgropen den glir i er ofte unormalt grunn, og sjansen for at kneskålen glipper ut av leie øker. Skinnbenet ligger mer mot innsiden slik at trekket fra quadriceps går på skrå. Hos store raser, der patella har en tendens til å glippe på utsiden, er lårbenet og skinnbenet vinklet i motsatt retning, og skinnbenet ligger mer mot utsiden. Også her kan føringsgropen være unormalt grunn.

Symptomer: hovedsymptomet er halting av varierende grad, avhengig av hvor store de anatomiske forandringene er. Kneskålen kan hoppe ut av sitt leie av og til i noen få steg – mange vil kjenne igjen det fenomenet at små hunder plutselig hopper på et bakben noen steg – eller den kan ligge permanent feilplassert. Den uregelmessige gangarten kan vise seg allerede fra valpestadiet, eller komme til syne senere i livet. Ved undersøkelse kan man kjenne hvordan patella glipper ut av føringsgropen når man bøyer og strekker kneet, eller det kan føres ut av sitt normale leie ved et lett press.

Behandling: i milde tilfeller kan lidelsen håndteres ved å gi hunden begrenset mosjon ved behov. Hos de fleste pasientene er imidlertid et kirurgisk inngrep nødvendig. Det brukes kombinasjoner av flere operasjonsmetoder til leddet blir stabilt, selv om kneleddet vil være utsatt for utvikling av sekundære forkalkninger.
Medial patellaluksasjon er den vanligste formen for patellaluksasjon hos miniatyrhunder. En klassifiserer medial luksasjon i fire grader:

(Grad 0: uten anmerkninger)

Grad 1: patella ligger på plass, men lar seg luksere på utstrakt bein, og glipper tilbake på plass med en gang. Mange av hundene som har grad 1, forblir symptomfrie. Det er her små avvik fra normal utvikling av bakbeinet. Grad 1 er det vanligvis ikke nødvendig å gjøre noe med, med mindre hunden er mye plaget av halthet.

Grad 2: patella ligger vanligvis normalt, men lukseres lett og glipper ikke tilbake på plass. Det forblir luksert til den legges tilbake manuelt eller at leddet strekkes. Grad 2 kan opereres.

Grad 3: patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning. Grad 3 kan opereres.
Grad 4: patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass. Hunden vil være sterkt invalidisert og ha unormale bakbeinsbevegelser, eller ikke klare å stå på beinet. Ved grad 4 ser man ofte unormal bæring og funksjon av bakbein fra det stadiet da valpen begynner å gå. Ved grad 4 anbefales vanligvis avlivning.

 

Hjertefeil/Klaffefeil:

Uregelmessigheter i klaffene som skiller de øvre kamrene og de nedre, betegnes som klaffefeil. En arvelig feil gjør at disse klaffene ikke lukker seg effektivt. De viktigste problemene skyldes svikt i hjerteklaffene, svekket hjertemuskulatur og rytmeforstyrrelser.
Noen medfødte hjertelidelser har en kjent arvelig bakgrunn. Andre medfødte hjertefeil er antagelig også arvelig sett i lys av kjente rasedisposisjoner, men arvbarheten er ikke bevist.

Når klaffene på venstre side svikter, bygger blodet seg opp i venstre side av hjertet; lungevenene blir også overfylt. Dette kan så føre til at lungene blir oversvømte, noe vi kaller lungestase.
Svikt i hjerteklaffene mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer er den vanligste årsaken til venstresidig hjertesvikt (svikt i atrioventrikulærklaffene). Denne lidelsen er mer vanlig hos eldre hunder eller små raser. Når venstresidig klaffefeil opptrer hos eldre hunder, fungerer ikke klaffene som de skal, og de lukkes ikke godt nok til å hindre lekkasje tilbake til forkammeret når hjertet kontraherer (trekker seg sammen).

Denne lekkasjen gir en bilyd over hjertet, og lyden har kvalitet av en sprut eller strøm og høres når hjertet kontraherer. Hvis ikke lidelsen blir oppdaget tidlig kan dette utvikles til venstresidig hjertesvikt.